Partners in crime

Hadde en morsom kveld sammen med Majda. Noen ganger trenger man ikke fler enn to for å ha det gøy. Jo, forresten, man trenger pizza da, og is (hysj, ikke si det til Pernille, har jo en sunnhets pakt med henne).  Det er lov etter trening, er det ikke? Sitter her å føler meg som en flodhest nå. Stapp mett. Prøver å kjenne effekten av treningen men alt jeg kjenner er pizza og is. Hvorfor er det så vanskelig å være sunn? 

Noen ganger så tenker jeg rett og slett samma det - livet er herlig, nyt det! Man skal leve så lenge man lever. Eller noe sånt. Man skal ha det gøy, kose seg, le. Det er det viktigste. Det aller, aller viktigste. Om man så er en flodhest eller ei. Bare man er en smilende flodhest så går alt bra. Alt det andre blir plutselig ikke så viktig lenger.

 

Uansett, hva var koden sa du?

Love you. 



Let's celebrate with a yellow dress!




// Lindex - 199,- //

Da er skriftlig eksamen over!!  Nå føles det som om det er slutt. Alt sammen. Helt slutt. Det bobler i magen, det kiler i beina. IKKE MER SKOLE! Så klart, muntlig gjenstår, men det klarer jeg fint. Snakke kan jeg. Men alt annet. Er. Slutt. Helt utrolig! Så deilig. Så klar for sommer.

I dag hadde jeg engelsk eksamen. Det gikk veldig fint og jeg har en veldig god følelse. Føler at jeg kan det jeg driver med når jeg jobber med engelsk litteratur. Jeg har lært så mye i år av en fantastisk lærer og derfor føler jeg meg alltid beredt. Jeg skrev om virkemidler i dikt og leserbrev og til slutt fikk jeg lese et utdrag fra romanen "The Rug Merchant". Likte utrdraget så godt at jeg bare måtte velge den oppgaven. Noen som har lest den boka? Fikk veldig lyst til å lese den.

LONDON - for å komme inn på Journalistik i London må man ha ganske gode karakterer. På Kingston er kravet 4,5 i snitt (tror jeg...) og så må du ha fire 6'ere på vitnemålet. Har jobbet hardt det siste året med å få det til og det er så deilig å vite at det er i boks.

London is calling - and I am ready to go!

A song can tell a thousand stories





Songs that makes me feel. Alive. Awake. Still here. Happy, and sad. At the same time. A song can tell thousands of stories. What does the song tell you?

Birdy - Skinny Love

Adele - Someone like you

Ellie Goulding - The writer

Veronica Maggio - Snalla bli min

God morgen - svar på USA spørsmålene





Synes du at du har blitt bedre i engelsk etter året i USA?

Svar: Syntes helt klart at jeg har blitt bedre i engelsk! Aller mest i muntlig, ettersom du snakker engelsk som hverdagsspråk hver dag. Jeg lærte masse nye ?hverdagsord? og etter hvert begynte jeg også å tenke på engelsk! For meg ble det nesten vanskeligere å venne seg til å snakke norsk igjen enn det var å venne seg til å snakke engelsk.

Mener å huske at du skrev en del om en del nedturer som skjedde da du var der (har fulgt bloggen din lenge vet du .. hehe ;)) synes du allikevel det var verdt det?

Svar: Helt klart. Jeg mener at dårlige erfaringen og nedturer bare gjør deg sterkere. Jeg hadde en del vanskelige opplevelser i USA, men jeg lærte noe av dem også og selv om det ikke var så gøy der og da så vet jeg i dag at det gjorde meg sterkere. Så sånn sett, var det verdt det.

Hvordan var det å komme tilbake til Norge?

Svar: Det var veldig deilig å komme hjem, samtidig som det var veldig rart. Jeg reiste hjem sammen med en venninne fra Norge som jeg ble kjent med i USA. Selv om vi begge var norske snakket vi engelsk sammen hele veien hjem å flyet og til og med på Gardemoen før vi møtte foreldrene våre. Det var rart og se foreldre og venner igjen, men samtidig følte jeg ikke at jeg hadde vært borte så lenge. Et år går så utrolig fort.

 

Kan jeg bare spørre om hvorfor du byttet vertsfamilie de 2 gangene? Og om prosessen var vanskelig?

Svar: klart du kan spørre, men kommer nok ikke til å utdype det så veldig her. Kanskje en annen gang. Første gang var på grunn av at vertsforeldrene mine skule skilles og andre gangen var på grunn av.. Hm? en veldig stor krangel og masse uenigheter? Lang historie.

Prosessen var ikke så veldig vanskelig. Du får jo en IEC kontakt i USA ? en som bor i området og skal passe på deg ? min IEC person tok meg ut av den første vertsfamilien med en gang da hun fant ut at vertsforeldrene mine skulle skille seg. Den andre gangen var det litt vanskeligere ettersom jeg bodde hos den tidligere IEC personen min og min nye IEC var bestevenninnen til den forrige, men det ordnet seg da også.

 

 

Gikk du på samme skole gjennom hele oppholdet? Og hvor lang tid det tok for deg å komme inn i språket?

Svar: Ja, gikk på samme skole gjennom hele oppholdet. Den organisasjonene du reiser gjennom vil helst ikke at noen skal bytte skole under oppholdet.

Tok ikke så lang tid å komme seg inn i språket, du vender deg fort til det. Vil anbefale og snakke og lese så lite norsk som mulig de første ukene du er der nede, bare for å venne deg til å ha engelsk rundt deg hele tiden. Da går det lettere og komme inn i det.

 

Bare spør om dere lurer på noe merJ

Trapped in moment


Trapped in a moment.

I don't know what to do. 

Where did time go?

Where did you go? 

All you left me with is silence. 

 - and this time, I do not want you back. 


It feels like a never ending rollercoaster



// Topp&Shorts - H&M //

I helgen skal jeg jobbe, jobbe, og hei vent! jobbe litt til... Jeg kjenner at jeg er sliten allerede, men pengene kommer til å komme godt med når jeg skal på jentetur til Dublin om noen uker!

Ha en fin helg!

Half The SKy - How to Change The World?



Må bare fortelle dere om denne boken - den har inspirert meg så mye. Den er skrevet av to journalister fra USA Nicholas D.Kristof og Sheryl Wudunn og handler om kvinner i den fattige verden. Boken er inspirerende fordi den tar opp et tema som er så viktig og samtidig presentere det på en fantastisk måte. Gjennom boken får vi møte enkeltpersoner og vi får høre om deres fæle historier, vi får høre om inspirerende mennesker som har gjort noe for å hjelpe disse kvinnene samtidig som boken presenterer fakta.  I bunn og grunn handler boken om "how to change the world" - ved å bruke kvinner for det de er verdt, ved utdanning og ved å gi dem rettigheter, kan verden gå fremover og mange av de fattige landene i verden reise seg. Forfatterene hevder at kvinner bærer "half the sky", så hvorfor ikke behandle dem likeverdig?

Det som gjorde mest inntrykk på meg var enkelt historiene. Det er historier om jenter som blir solgt som slaver innenfor trafficking, jenter som blir giftet bort mot sin vilje og jenter som blir dolket i ryggen av sin egen familie. I Kina er tankemåten rundt barn slik - om et par har en sønn og sønnen blir syk vil foreldrene ta ham til sykehuset med en gang, men om det er en datter vil holdningen fra foreldrene være "vi venter og ser om hun er bedre i morgen". Er ikke det fælt?

En historie jeg husker spesielt godt er historien om en gravid jente som skulle ha barn. Hun fødte hjemme, men barnet ville ikke ut og satt seg fast (muligens fordi hun var så ung og ikke ferdig utviklet). Fosteret døde og jenta begynte å lekke stinkende veske fra underlivet. Foreldrene var så skamfulle, men hadde ikke råd til behandling for jenta. De satte henne heller i et skjul for å dø. Her ble hun angrepet av hyener helt til hun til slutt klarte å slepe seg gjennom skogen til et sted hvor hun kunne få hjelp.

Jeg interesserer meg virkelig for dette temaet og boke inspirere meg ikke minst fordi dette er noe jeg ønsker å studere og jobbe videre med. Det er lett å glemme at det finnes kvinner og jenter på min egen alder som lider og har det fælt hver dag!

This is what I like about summer





//Topp - Monki, Sko - Converse, Hvit topp - Gina Tricot, Bukse - gammel//

Det jeg liker best ved sommeren er at man kan gå med lette, åpne klær. Det er fint å vise litt hud og være litt brun om sommeren. Elsker den avslappede stilen! 

I dag hadde jeg norsk eksamen og skrev alt for mye.

I går hadde jeg politikk eksamen og skrev i hvert fall alt for mye.... 

Lurer på hvordan dette skal gå! 

Who's that chick?







For en liten stund siden kom en person bort til meg spurte "Hvem er du?". En liten jente. Store blå øyne. Hun så opp på meg og spurte et så enkelt spørsmål som "Hvem er du?"

Det fikk meg til å tenke. Hvem er jeg? Hvem er egentlig jeg? Jeg er meg, Camilla vell - er det ikke sånn det er? Det er faktisk ikke så enkelt. Det å være meg er ikke bare-bare.  Hvordan forklarer jeg meg selv? Jeg er hun som ønsker at hun hadde blondt hår når det er mørkt, og mørkt hår når det er blondt. Jeg er hun som sjelden blir forrøyd, og som alltid "trenger" noe nytt, selv om hun ikke trenger det. Jeg er hun som bare jeg forstår meg på og som andre kan undre seg over. Hvorfor gjør hun sånn? Hvorfor er hun sånn? Jeg er hun som det er lett å bli glad i og som lett blir glad i andre, men som det er vanskelig å egentlig kjenne. Jeg er hun som vet hva hun vil og som ikke lar noen stoppe seg. Dette er meg, og mange andre ting er også meg. Det er flere sider av meg. Gode sider, mindre gode sider, dårlige sider. Jeg er meg.  Det er vell bare sånn det er. 

Jeg er meg - hvem er du?

 

Eksamen da liksom..

JA! Jeg fikk VERDENS BESTE OPPGAVE I VERDENS BESTE FAG! Jeg er i ekstase. Kom opp i politikk og menneskerettigheter og fikk eksamens forberedelses arket på morgenen i dag. Så der satt vi, jeg, Marte, Pernille og Karoline, alle sammen drit nervøse for å få en oppgave som hadde med miljø eller noe sånt å gjøre. Men nei da, vi fikk oppgaven og der sto det (jeg ble så glad at jeg kunne danset tango rundt i klasserommet):

 "du skal forberede deg på å skrive en oppgave om utenlandske styrker i Afghanistan".

Det passet meg midt i blinken. Politikk og Midt Østen er noe av det mest spennende jeg vet, særlig i kombinasjon, og det er jo nettop det jeg skal studere til neste år. Kunne ikke blitt bedre! 





Wish me luck! 

Logikk. Ikke logikk. Ulogisk

Hvorfor er det ingen der? Hallo, hvorfor er det så stille? Hvor ble alt sammen av? Alt det der, det som var så bra. Det er tomt. Helt tomt. Som et glass uten vann, som en sol som ikke skinner. Det mangler noe, men hvor ble det av? Alt sover. Alt er stille og ingen ting rører seg. Jeg vil rope høyt, skrike, lage lyd. Men det går ikke. Stillheten er endeløs og den vil ikke gå noen sted.

Ting varer ikke evig, er det ikke sånn det er? Ting er ikke logisk bare fordi du vil at det skal være det. Neida, så jo, så ja. Det er greit at det er stille, men jeg savner de lydene. De velkjente lydene som gjorde meg glad og som fylte tiden. Fylte hvert minutt og hvert sekund. Ja, nettop. De lydene som gjorde meg glad. Det er ikke logisk. Så ulogisk. Så stille. Det er vell bare sånn det er. Sånn det blir. Det er bare å løfte hodet, leve videre og lage lyd selv. 


Yellow submarine







Bik Bok - 149,-
Gult er kult! Er det ikke? 

Denne er ikke så gul at den blir blenende. Den er gul på en rolig og fin måte som passer meg perfekt. Tenker at denne blr fin til solbrun hud og sand mellom tærne. Lenge leve sommeren! 

Mitt år som amerikaner

 




For det første - overskriften er missvisende - jeg var aldri amerikaner i amerika. Jeg var "forigner". Ho fra utlandet. Amrikanere er sære - det er bare de som er amrikanske og ingen andre. Jeg var ho fra Norge. Norge - hva er det? Jo, det skal jeg si deg, det er landet der vi rir på isbjørner til skolen og spiser naboene våre når vi går tomme for mat. Om de trodde på meg? Å ja da, det gjorde de.

Først vil jeg bare si at det er ikke lett å skrive om et helt år sånn helt uten videre. Tenk tilbake på et helt år av livet ditt og se om du kan klarer å skrive om det. Et år innholder alt. Alt fra fantastiske reiser, morsomme øyeblikk, triste stunder, øyeblikk da du helst bare vil dø og fantastiske mennesker du aldri kommer til å glemme.

Jeg skal prøve å gi dere en liten smakebit - og om det er noe utenom dette dere lurer på så bare spør i vei.

 

 

Hvor var jeg?

Jeg var i Montana og bodde i en liten by som heter Ronan. Da jeg fikk høre at jeg skulle til Montana ante jeg ikke hvor stedet var en gang og det første pappa sa var "Åh, det er jo cowboy-land!". Så ja, jeg skulle til cowboy land. Montana er en stat helt nord vest i USA, grenser til Washington som ligger helt ut mot havet. Bodde også helt sør vest i Montana i en liten by som heter Ronan. Når jeg sier liten - så mener jeg liten. Det bodde sikkert 4000 mennesker der og på skolen min var vi rundt 300 elever. Da jeg først hørte hvor jeg skulle og hvor liten skolen var tenkte jeg bare "Flott, dette blir jo sikkert et actionfylt år".

Så feil kan man da, action var det mer en nok av og det skjedde noe hele tiden. Når man bor på et så lite sted blir man også godt kjent med alle og vet hvem alle er. Man blir en del av byen, samfunnet og menneskene. På godt og vondt.

 

 Ronan High school









Skolen jeg gikk på var som sagt ganske liten. Egentlig var det ganske bra, i hvert fall i begynnelsen når jeg sleit med å komme meg til timene. Skolen var jo ikke så stor at det var mulig å gå seg helt bort.

Jeg likte skolen min og ikke minst mange av folkene jeg ble kjent med der. Det var der jeg fikk venner, og det var der jeg brukte mesteparten av tiden min. Hadde også utrolig mange koselig og flike lærere - det må jeg si, lærer er lærere uansett hvor du kommer, men lærerne mine i USA var generelt helt supre, flinke og de tok godt vare på meg og alle elevene sine. Jeg fikk god kontakt med mange av dem og endte faktisk opp med å bo hos kor læreren min den siste tiden av året.

Ellers så er ikke jeg så stor fan av det amerikanske skolesystemet. Jeg syntes det er noe stort tull at du må sitte på plassen din når timen ringer inn og ikke får lov til å gå ut før timen er ferdig. Hvor ble det av friheten som vi er vant til fra Norske VGS? Selvstendigheten og det at det er opp til hver enkelt - Amerikanerne har ikke skjønt dette enda, og vil holde elevene under så strenge regler som mulig. Man venner seg til det, og det blir en vane, men i begynnelsen så husker jeg at jeg irriterte meg grønn over det. De har heller ikke blokk timeplan slik som vi har, på skolen min i USA var hver skoledag helt lik og du hadde de samme fagene til samme tid hver dag.

En ting som var veldig positivt var at jeg kunne ha drama og kor på skolen. Jeg og Angela, bestevenninna mi fra USA, fikk etter hvert også grått oss til å få være med i Show Choir - skolens stolthet og et kor som satte opp store show og reiste rundt på turneer med showene sine. Det var utrolig gøy - noe av det morsomste jeg har vært med på!

 

Venner?







Det er ikke bare bare å få seg venner i et nytt land, men som regel går det fint. Jeg for min del ble først kjent med de andre utvekslingsstudentene på skolen min. Vi var jo i samme situasjon og det var lett og snakke med dem. En av mine aller beste venner i dag kommer faktisk fra Armenia! Vi ble kjent helt i begynnelsen av året i USA og holdt sammen til the very end.

Det er heller ikke noe vanskelig å bli kjent med amerikanerne, men du må ikke tro at det går av seg selv. Du må vise at du er interessert i å bli kjent med dem. De får jo nye utvekslingsstudenter på skolen sin hvert år, så de er på en måte vant med det. Men viser du interesser slipper de deg fort inn i varmen.

 

 Show Choir!

Jeg skrev at jeg var med på noe som heter "Show Choir" lenger opp Tenkte bare jeg skulle vise dere litt bilder av hva vi drev med.







 

California, Florida, Hawaii og Las Vegas
















Fikk jo reist litt mens jeg var der borte også. Vertsmoren min var koordinator for utvekslingsstudenter i området vårt (det vil si at hun passer på utvekslingsstudentene) og hun organiserte turer for hele gjengen. Jeg reiste dermed til Hawaii og California sammen med en haug kule folk! Den beste turen var vell turen vår til California! Det var utrolig gøy og et døds kult sted. Har du mulighet til å reise til California så gjør det! Og lære å surfe på Hawaii var også veldig gøy.

 

Bursdag





Jeg feiret 18 års dagen min i USA. Det var veldig rart. I Norge er jo det å fylle 18 en av de store bursdagene, men i USA er det bare en helt vanlig bursdag.

 

Å passe inn i en ny hverdag.















Hverdagen i USA var annerledes enn i Norge, det er det ingen tvil om. Det som var mest annerledes og som jeg sleit mest med å venne meg til var det amerikanske ungdommer har ikke den sammen friheten som vi har her i Norge. I USA kunne jeg ikke bare gå ut av døra når jeg ville og dra på trening, til en venn eller på jobb. De måtte hele tiden vite hvor jeg skulle og med hvem og jeg hadde innetider, noe jeg ikke har hatt i Norge siden jeg var 16. Det var veldig rart og noen ganger følte jeg meg litt innesperret. Det var også veldig uvant og bo på landet. Byen jeg bodde i var veldig liten, vi hadde jo det vi trengte, men jeg fikk mye mer følelsen og bo på landet fordi det lå jo ikke veldig sentralt.

 

 Christmas






Det å feire jul i et annet land gikk overraskende bra og er faktisk en av de tingene jeg husker best. Det var så koselig. Familien jeg bodde hos har en stor familie og vi var vell rundt 40 stykker på julaften. Det var masse god mat, hyggelige mennesker, kaker, pakker og kortspill. Herregud, jeg tror aldri jeg har spilt så mye kort som jeg gjorde i USA. Familien min var gale etter kortspill og vi satt dager og bare spilte kort. Thanksgiving er også en høytid som jeg husker godt og som minner litt om jul. Vi spiste god mat og spilte kort da også.

 

Maten!




Noe av det beste med USA må være maten!Vi snakker is fra Dairy Queen, fried chicken, apple sticks, burritoes, Taco Bell, Mc Donalds, Mountain Dew, laffy taffy, pizza hut, subway, starbucks, donuts osv osv.Et råd - spis masse god mat, men spis litt av gangen. Husk at du skal være der et helt år så det er ikke noe vits å spise alt på en gang. Hold deg også i form og bli med på sport. Jeg var med på Cross Country (løping) og tennis.

 

Mitt år i USA er et år jeg aldri kommer til å glemme. Jeg er en helt annen person etter det året, både på godt og vondt. En ting er sikkert - jeg lærte MASSE! Om meg selv, om mennesker og om det å alltid være seg selv og være sterk. Familien jeg bodde i var veldig religiøse og det var ikke jeg på den tiden i det hele tatt. Jeg hadde liten erfaring og viste lite. I løpet av året lærte jeg masse om hvordan religion virker på folk, det også, på godt og vondt. I stedet for å bli redd og syntes at det å gå i kirken, snakke om Gud og slike ting var skummelt valgte jeg å ta det som en erfaring. Jeg valgte å lære noe av det og det gjorde jeg. Jeg er ganske sikker på at jeg har en ganske unik og spesiell historie å dele etter det året. 























Anbefaler utveksling for alle. Er du sterk og tror du kan klare et år hjemmefra, så gjør det. 

Dance like tomorrows never coming






 

Herregud jeg er så sliten. Jeg ante ikke at det gikk an! Helt tomt. 

Russetiden er så gøy, så herlig, så bra. Mange flotte mennesker og gøy hele tiden. Vi er gale, vi er jo egentlig det. Som drar den så langt mener jeg, det er et under at det går. Jeg tror vinmonopolet og meny har tjent godt på oss. Alkoholikere hele gjengen. Skummelt å kjenne at man nesten ikke blir full lenger og at følelsen av et hode som snurrer begynner å bli normalt. Alkoholiker? Neida. Bare Alkohol Liker. 

Vi har det så gøy, men nå er det snart over. Buksa inn i skapet og bilen i garasjen. Det blir så rart - men samtidig, det blir deilig. Buksa er skitten og minner om mange lange dager med mye gøy. Jeg savner å pynte meg, og det blir deilig å slippe buksa. Selv om jeg kommer til å savne den, på sett og vis.

Det er snart 17-mai. Jeg er klar for de siste dagene og full innspurt.

WE'RE GONNA OUTRUN THE SUN! DANCE LIKE TOMORROWS NEVER COMING! 

Noen av dere som er russ i år? 



Mai 2011





Jeg er russ og nyter livet.

Vi blogges nok mer i slutten av mai!
Yoho, LETS PARTY!




Aloha!




I am Camilla, a 19-year-old Norwegian girl living in London. I study at Kingston University where I learn how to write like a journalist and think like a politician. This blog is my London life in pictures, my passion for fashion spot and the place where I write. . bloglovin bloglovin Romwe - The Latest Street Fashion

arkiv


November 2011
Oktober 2011
September 2011
August 2011
Juli 2011
Juni 2011
Mai 2011
April 2011
Mars 2011
Desember 2010
September 2010
August 2010

kategorier


Blogg
Books
Clothes
Everyday life
I recommend
Inspiration
Kingston Life
LONDON!
New in
Outfit
Pictures
Random
Things-to-do
Travelling
USA
Write

favoritter



designet er laget av:


Caroline Maria

TIL TOPPEN AV BLOGGEN
hits