Hurra for Norge...



Støvler - Hunter, shorts (egentlig en tights) - H&M

Jasså så du tror kanskje at det har bltit vår du! Vår i Norge før i August? Det trodde jeg. Helt til jeg så ut av vinduet mitt i dag. Det regnet og sluddet som bare av det. Det har til og med haglett i dag. Fantastisk. Hurra for April og Norsk vår!! 




Metropolis









Shorts - TopShop, vest - H&M

Jeg så et veldig morsomt innslag fra et TV program i Sosiologien på skolen i dag. Det var en episode av programmet "Metropolis" som går på NRK. Den episoden vi så handler om det å være kjendis og hvorfor noen ønsker så sterkt å bli kjent.

Så - programmet fulgte tre personer. Ei jente som gjorde alt hun kunne for å bli kjendis, TommyLife (som dere sikkert alle kjenner fra den syke bloggen han driver...) og en kjendis som prøvde alt hun kunne for å skjerme privatlivet sitt fra mediene. 

Det var veldig spennende og det er interessant og se hvordan man vinkle hele den kjendis og oppmerksomhets greia på så forskjellige måter ut i fra hvem man snakker med.

Må til slutt bare si at jeg er en stor fan av TommyLife. Måten han bare tar den helt ut på og har blitt så kjent ved å være en utrolig god satirikere syntes jeg er genial. Alt er jo rett og slett bare rein mobbing av bloggverden og hvordan vi som bloggere gjør oss selv interessante. De fleste skriver jo stort sett ting som "I går spiste jeg....", "I dag skal jeg....", "jeg gikk på do klokken...." you name it. Er ganske sykt hvordan vi bretter oss ut på nettet og føler at det vi skriver er så interessant - men egentlig er det jo for det meste bare unødvendig tull alt sammen.

Poenget mitt er at det er et utrolig kult program. Anbefales! 










Words and endless talking





Rare situasjoner er det verste jeg vet. Det hele kommer med forventninger. De forventningene du har før situasjonen oppstår. Det er sånn det er. Plutselig var det folk og det var ikke planlagt. Og så var det flere folk. Folksomt. Noen ganger går ikke ting som panlagt. Men heldigvis ordner det seg som regel til slutt - og så blir alt bra. Man smiler igjen og alt føles bra. 
Forrvirret?

Det er jeg og....

Hvorfor skirver du? Hvorfor blogger du? 

Jeg utrykker meg selv, noen ganger på rare måter som ingen skjønner. Jeg skriver et språk som bare jeg forstår. Hvorfor blogger du? Fordi det føles bra. Jeg utrykker meg selv - hvorfor gjør ikke du? Hvorfor gjør ikke flere? 

Jeg skriver fordi ord er det beste jeg vet. Man kan si alt med ord. Ord er alt du trenger. Hvis du tenker over det så består alt av ord. Ord med mening, og ord uten mening. Disse ordene har liten mening - men jeg skjønner, gjør du? Ord er ikke alltid lett. Ord er forrvirrende. Jeg er sliten i hodet og har ikke flere ord. 






WorkingHours















Genser - Urban Outfitters, Skjorts - Levis v.Urban Outfitters, Armebånd - Sno of Sweden

 

Jeg er heldig som har en så fin jobb. En jobb hvor vi kaller hverandre familie i stedet for kollegaer. En jobb hvor vi støtter hverandre, ler og jobber sammen.

I går sang vi bursdagssang for MIa og tenkte sjerneskudd. Hele restauranten sang med også. Mia ble flau, men jeg syntes det var så koselig. Vi skrudde også av lyset en hel time da det var Earth-Hour. Hele restauranten var svart og vi tente masse stearinslys. Gjestene syntes det var koselig - og det syntes vi også.

Jeg er veldig glad i det stedet jeg jobber og det er en stor del av hverdagen min. Mange syntes kanskje jeg jobber for mye, men jeg liker det. Det er sånn jeg er. Det er meg. Jobben har blitt en stor del av meg og menneskene som jobber der noen av mine beste venner. Jeg kjenner at jeg gruer meg til ikke å jobbe fra høsten av,

Nå må jeg stå opp og dra på personalmøte.. og så jobb. Ha en fin søndag :)

Jeg er klar











Så klar for å flytte!!!!!

Er så lei. Lei alt. Lei av at alt er det samme hele tiden. Lei rutiner. Er så lei.....

Jeg er klar for å flytte. Flytte for meg selv. Møte nye mennesker. Gå på en stor, stor skole. Bo i en koselig engelsk by. Studere det jeg liker best. Lære, leve, føle. Jeg er så klar. Jeg kan ikke forklare det en gang. Hvis noen hadde spurt om jeg ville spole frem til August 2011 og hoppe over alt i mellomtiden hadde jeg sagt ja.

Er jeg fæl som tenker sånn? Som tenker at jeg er lei av alt og alle?

Forfatteren Paul Cohelo sa i en prolog jeg leste for en stund siden at " You have to find the courage to follow your dream. You have to understand that every one of us has a personal calling. What is a personal calling? It is God's blessing, it is the path that God chose to you here on earth. Whenever we do something that fills us with enthusiasm, we are following our legend"

Det handler om å tørre. Det handler om å satse. Jeg tør og jeg satser. Hva som kommer ut av det får tiden vise. Alt jeg vet er at jeg har aldri vært klarere.

Kingston

Kingston. Idyllisk. Romantisk.

Første møte med Kingston - en forstad til London som ligger ved Themsen - var helt utrolig og jeg kan herved bekrefte at jeg er forelsket. Vi kom ut av togstasjonen, en helt vanlig viktoriansk byggning med stål og støy og ut i solskinnet og en koselig gågate. Ok, jeg skal prøve å forklare. Tenk deg en vakker sommerdag. Solen skinner og det er varmt. Du rusler nedover en brosteinsbelagt gågate med små kafeer og koselige butikker på alle kanter. Litt lenger nede ligger et stort torg forann en vakker, marmorhvit kirke. På torget er det marked. En selger roper "Cucumber, cucumber" og prøver å lokke kjøpere til boden sin hvor han selger frisk frukt og grønnsaker. Får du et idyllisk bilde? Bra!

Ikke bare var Kingston kjempe koselig - det hadde også alt du trenger. En by rett ved skolen med et stort kjøpesenter, butikker, restauranter, cafeer og utesteder.



Så til skolen, var jo tross alt derfor vi kom. Vi skulle møte Paul i resepsjonen klokken halv 12, det var alt jeg viste. Paul viste seg å være en stor gutt med alt for små klær, han lespet, snakket veldig lavt og var tydligvis ganske nervøs... Jeg ble helt sjokka (hadde nok forventet noe litt annet av en guide...), men tok meg fort i det, spisset ørene og fikk da med meg noe. Skolen så bra ut og virker som et bra sted og studere. Jeg var veldig forrnøyd og fikk med meg masse materialet med nyttig information hjem...









.... og så skal man liksom velge. Velge mellom to skoler og to forskjellige verdener. Tenk da. Det er et valg som kommer til å påvirke de fire neste årene av livet mitt - og ikke nok med det - det kommer til å påvirke meg og få betydning for hele fremtiden min. Jeg kommer til opp som to helt forskjellige personer utifra den skolen og det miljøet jeg velger. Sykt spennende. Sykt skummelt.

Jeg har en følelse da. Du vet den følelsen du bare får. Når du vet at noe er riktig. Noen kaller det magefølelse, andre kaller det faith. Kingston ga meg den følelsen. Det var noe med miljøet, stemningen og atmosfæren (guiden var det i hvert fall ikke....). Jeg tror Kingston blir riktig. Roehamton var bra det også - men miljøet der var mer "hippt" og kanskje litt mer sært enn på Kingston. Det virket i hvert fall sånn på meg. Kingston var mer klassisk, mer "ordentlig" og kanskje en smule mer seriøst. Som pappa sa "Jeg merker at vi er mer bladt "the upper class" nå..".

Jeg har en følelse.. Følelsen må jeg bare føle litt på. Fundere litt på. Så finner jeg nok ut av det til slutt. En ting er sikkert - uten denne turen hadde jeg nok kanskje tatt et feil valg.

Shopping



Herregud, det er mye mennesker i London. Fikk handlet litt i går da. Brukte en time bare på topshop? Den butikken er rå. Er så mye der inne at jeg blir svimmel bare av å tenke på det. Går meg bort hver gang jeg er der. En gang klarte jeg faktisk og bli kjempe frustrert og nesten på gråten fordi jeg absolutt ikke kunne finne utgangen. Til slutt fant jeg ut at jeg måtte ta rulletrappen opp, utgangen lå nemlig en etasje over.... Smart.

En annen butikk som er noe for seg selv er Primark. Primark er ikke bare en egen butikk, det er en egen kultur. En kaos-kultur uten like. Det er helt vilt. Mennesker over alt, klær som blir kastet rundt, skriking, gråting og kamp. Jeg mener det ? primark er det nærmeste vi kommer forfedrene våre og deres måte å sloss for de ressursene de hadde. Måten man sloss og kniver om de riktige kjolene og de riktige størrelsene på primark minner meg om steinalder menn som sloss om den beste flintstein biten. Helt vilt.

Ellers fikk jeg spist lunsj på pizza hut i dag, frokost på subway og nå snart forhåpentligvis middag på en italiensk restaurant. Blir deilig og sette seg ned å slappe av med vin og god mat, beina mine er helt ødelagt.

 



Sko og veske - primark


Skjorte, kjole og skjorts - Topshop

Skjorts og genser - Urban Outfitters. Tights (egentlig en skjorts) - H&M

Roehampton

Dagen i går var lang. De første timene etter at vi sto opp og til vi kom til London befant jeg meg i halvsovende tilstand. Jeg våknet vell av fanfare lyden til Ryanair da vi landet i London.  Etter dette var jeg våken ? hvem er det vell som sover i London?

Utrolig nok fant vi frem til hotellet etter å ha spurt litt om veien, tatt tog, tuben og gått rundt meg koffertene på slep. Jeg begrunner det med min fantastiske retningssans og naturtalent innenfor turguiding ? pappa var nok ikke helt enig og mente at han hadde en finger med i spillet.

Så bar tur videre til Roehampton. Vi hadde regnet med å bruke timevis på å finne frem, men det gikk overraskende fort og bra.



Skolen ligger ca 20 minutter fra London sentrum. Den ligger er i en liten suburb med mange fine, og veldig typisk engelske hus. Da vi kom inn på skoleområdet ble vi møtt av en stor hvit bygning ? tydelig romersk inspirert med søyler og buer ? og en smilende liten dame. Hun het Valerie Vassello og skulle vise oss rundt på campus.

Det ordet jeg først vil beskrive Roehampton med er idyllisk. Det var så fint der. På baksiden av den hvite bygningen lå en stor gressplen ved et lite vann. På gressplenen lå og satt studenter. Noen av dem leste, andre snakket, spiste, øvde på en dans eller lo. Gresset var helt grønt og sola skinte fra en skyfri himmel ? jeg mener det, jeg fikk nesten gåsehud. Videre fulgte vi en liten sti rundt vannet og Valleri fortalte oss at det er til sammen 9000 studenter på skolen. Det virker veldig mye, men siden campusen er så spredt og elevene bor på forskjellige steder får man aldri inntrykk av at det faktisk er så mange.








Etter å ha sugd inn den utrolige atmosfæren hadde vi et møte med lederen for et av fagene jeg har valgt ?Journalism and news media?. Dette er et fag du må kombinere med et annet fag og jeg skal kombinere det med ?English litteratur? (som vi dessverre ikke fikk møtt noen av lærerne fra). Uansett, vi møtte en energisk mann som pratet som en foss. Juan Orlando Perez Gonzalez het han og kom fra Cuba hvor man hadde blitt kastet ut fordi han skrev et litt for ærlig innlegg i avisen som politikerne i Cuba (Cuba er jo kommunister og litt gærne på ytringsfrihet) ikke likte. Han flyttet dermed til Europa, jobbet litt for BBC og etter hvert begynte han som lærer på Roehampton. Han var veldig entusiastisk oven faget sitt og fortalte masse spennende. Grunnen til at jeg valgte journalistikk er fordi jeg har en liten drøm om å publisere og skrive etter hvert.

Det som er så bra med journalistikk på Roehampton er det at du lærer ikke bare hvordan man skriver for de ulike typer magasiner, aviser, internett og radio. Man lærer også om en del etikk rundt journalistikk, lover og rettigheter og, som jeg ble veldig glad for, vi studerer masse politikk og påvirkning.

Etter 1 året får du også muligheten til å velge litt mer hva du vil studere ut i fra hva du er interessert i. Det er forskjellige ?modules? du kan velge.

Her er noen eksempler som jeg likte:

2 året ?

·         Issues in Journalism: Ethics and law

·         Politica & the media

·         Magazine journalism

·         Policing culture, policing the Nation

·         Nonfiction: feature writing

 

3 året ?

·         East and west: terror, power and New journalism

·         North and South: reporting Africa

·         Feature writing 2

·         Journalism and news media dissertation

 

Juan fortalte meg også at han hadde mange norske elever på linja si. 6 stk i første klasse i år. Han var veldig fornøyd med de norske elevene og sa at de som oftest er noen av de flinkeste og mest ?hard working?. Han fortalte også at Roehampton sin journalistikk linje er en av de som er vanskeligst og komme inn på i London og at de som kommer inn er elever som jobber hardt og er flinke.



Alt i alt en veldig bra dag. Mange inntrykk og mye å tenke over. Det som skremmer meg mest er det med å bo i halls med mange andre elever. Du får jo ditt eget rom da ? med eget bad som oftest ? men du må dele kjøkken og spiseområdet med en fem, seks andre. Du vet jo aldri hvem disse folkene er og med 9000 elever kan det jo være hvem som helst. Tror allikevel det kan gå bra. Det handler om tilpassning og det å ta folk som de er ? alle er ikke like og jeg som kanskje er litt skeptisk til folk må jeg bare legge det fra meg helt og ?go with the flow?. Tror nok ikke jeg blir boende i halls i fire år men og håper jeg kan finne noen å flytte sammen med etter det første året.


I dag er det nasjonal streik på alle universitetene i London så det blir ingen skolebesøk i dag, men jeg gråter ikke. Kan jo alltids shoppe litt :)

Take off!

 

Vi blogges i London!

 

London januar










London med klassen i Januar. Hadde en helt utrolig utrolig uke - fikk opplevd London på en helt annen måte ettersom vi var der en hel uke med private omvisninger osv.

På torsdag er det nasjonal streik i London så vi har hele dagen fri. Tenker å dra på litt markeder den dagen. Har vært på Camden marked før - og har kanskje lyst til å prøve et annet.

Noen tips??  

Wake up call



Denne helgen har vært rar. Jeg kan ikke forklare det. Rar med store bokstaver, men uten at jeg vet helt hvorfor. Det startet på fredag. Jeg husker at jeg grudde meg til å gå på skolen fordi jeg viste at jeg skulle ha sosiologi en hel dag. Hallo? hvem er det som har funnet på noe så dumt som faguker? Jeg for min del syntes det er bortkastet. Det endte med at jeg gjorde veldig lite fag og ellers drakk te med Kari. Hun var enig med meg om fagukene. Det er alltid bra når noen er enige.

Etter skolen dro jeg på jobb. Alt var fint, men så ble det kveld. Mørket kom og noe ble galt. Ikke galt, men rart. Noe ble rart på en måte som det ikke pleier å bli. Ting var annerledes og føltes plutselig uvant og nytt. Jeg tenkte for meg selv at jeg trenger en pause - et pusterom. Alikevell vet jeg at jeg ikke klarer det. Avhengighet er farlig. Ikke tenk på stoffer, den typen avhengighet holder jeg meg for god til. Det er en annen avhengighet. En som kommer innen fra.

Lørdag var bra. Vi handlet, lo og bar stoler. Så kom alle gjestene og vi hadde det veldig gøy. Lo litt til, drakk litt til. Elsker de menneskene, de gjør meg glad. Allikevel kom kvelden. Mørket og natten. Ting ble rart igjen og jeg følte meg rar. Hvorfor? jeg vet ikke.

Søndagen var rar. Mennesker som var sure, slitne og leie. Det smitter fort - alt for fort. Alikevell holdt jeg humøret oppe. Det er jo det jeg gjør. Alltid. Tenk om jeg skulle vært sur en hel dag? hva hadde de sagt da? Det vet jeg ikke. Hva om jeg ikke hadde stilt opp? Hva hadde de sagt da? Det vet jeg heller ikke. Jeg er jo alltid der. Men ikke missforstå, det er sånn jeg vil ha det.

En rar helg fulgt av en rar mandags morgen med en vond følelse i magen. Ting ble bedre utover dagen og jeg bestemte meg for å slutte å tenke så fælt. Jeg er jo alltid blid - ikke sant? Smil da vell, ting blir bedre sånn. Det er i hvert fall mitt motto. Et av mange.

Today

Sko, vest og bluse - H&M

Nå har jeg nettop klippet av beina på en bukse og fiksa en ny skjorts, funnet frem kofferten til London og blitt ringt av avisa om et intervju jeg skal ha etterpå - skal snakke om forskjellene mellom USA og Norge, ettersom jeg har bodd der et år.

Dagen i dag startet som en ganske kjip dag. Våknet alt for seint, fant ike ut hva jeg skulle ha på meg, mista telefonen ned trappa og så videre. Var like før jeg begravde meg under dyna og nektet og gå på skolen,  Alt ble faktisk bedre etterhvert og dagen har utviklet seg til å bli ganske bra. Til tider må jeg bare huske å smile :)

Skole besøk

På onsdag reiser jeg til London sammen med pappa for å besøke to av skolene jeg har fått tilbud fra. Er veldig spent! Har snakket med representanter fra begge skolene, og begge virker ganske bra. Alikevell - jeg har en klar favoritt. Les lenger ned for å finne ut hvilken.

Kingston University

Kingston University ligger ved Themsen sørvest for London og er et av universitetene i London som vokser raskest. Det blir også beskrevet som et av de mest moderne universitetene i London. 

- Ca. en halvtimes togtur fra London sentrum.

- Kingston tilbyr trendy barer, tradisjonelle puber, restauranter, treningssentre, kino, bowlingbaner og et fantastisk utvalg av butikker, inkludert et stort og moderne kjøpesenter som kan friste med noen av Storbritannias mest kjente butikkjeder og designere.

- På Kingston har jeg søkt kurset: "English litteratur".

Roehampton University

Roehampton University ligger også på sørvest siden av London ca 20 min fra sentrum. Roehamton ble etablert i 1841 og er en av de eldste collegene i London.

- Ekspertise: Anthropology, History, Dance, English, Religion, Drama, Education, Music, Psychology, Sociology, Languages, and Sport.

- Roehamton ligger nærme London sentrum, samtidig som det har en atmosfære som om det skulle vært på landet med trær, et vann osv.

- Roehamton har også masse nytt og moderne utstyr. Treningsstudio, butikker, cafeer, utesteder, butikker og restauranter.

- På Roehamton har jeg søkt kurset "English litteratur" og "Journalism and news media"

Min favoritt: Roehamton er så langt helt klart min favoritt. Grunnene til dette er flere. For det første er Roehamton det universitetet jeg har fått mest kontakt med - de er kjempe flinke til å svare på e-mail, komme med råd og har vært veldig flinke til å hjelpe meg. Jeg syntes at det er veldig viktig - da vet jeg i hvert fall at de er interesserte i å ha meg der!  Dessuten er skolen kjempe fin og har den fine campusen. Gleder meg veldig til å se det i virkeligheten.

Sunday

Har jobbet litt for lenge i dag og er sliten i hodet. I morgen er det skole og jeg merker at jeg blir enda mer sliten i hodet av å tenke på det...

Denne uken blir bra da, det er i hvert fall sikkert!  Jeg reiser nemlig til London på onsdag! Skal besøker to universiteter - Roehampton og Kingston. Er veldig spent, det blir så gøy og se hvordan det ser ut i virkeligheten. Det blir også veldig spennede og møte lærere og kanskje også noen elever som går der.

Skal fortelle dere mer om turen seinere - skal også prøve å skirve litt mens jeg er der nede!

Jeg har lyst til å begynne å blogge igjen....

.... men er usikker på om jeg har tid og energi til det........



Aloha!




I am Camilla, a 19-year-old Norwegian girl living in London. I study at Kingston University where I learn how to write like a journalist and think like a politician. This blog is my London life in pictures, my passion for fashion spot and the place where I write. . bloglovin bloglovin Romwe - The Latest Street Fashion

arkiv


November 2011
Oktober 2011
September 2011
August 2011
Juli 2011
Juni 2011
Mai 2011
April 2011
Mars 2011
Desember 2010
September 2010
August 2010

kategorier


Blogg
Books
Clothes
Everyday life
I recommend
Inspiration
Kingston Life
LONDON!
New in
Outfit
Pictures
Random
Things-to-do
Travelling
USA
Write

favoritter



designet er laget av:


Caroline Maria

TIL TOPPEN AV BLOGGEN
hits