Har aldri hatt det sånn her før. Eller, i små mengder kanskje, men ikke så intenst og slitsomt som nå. Tiden står helt stille og jeg blir GAL av å være spent, av å glede meg. Jeg blir gal av at det kribler i beina og flyr sommerfugler i magen min hele tiden. Jeg begynner rett og slett å bli gal. Helt kokos. Jeg våkner om natten og har så mye adrenalin at jeg helt sikkert kunne hoppet opp av sengen og løpt en mil. Hjertet pumper og pulsen stiger. Jeg er så rastløs at jeg sover dårlig. Har så mye energi at jeg kunne vunnet birkebeineren lett. Livet mitt står stille og jeg skulle gjerne løpt fra alt sammen, løpt fra de siste laaaange ukene. Løpt fra jobb, jobb og mer jobb. 

Men snart. Snart... SNART skal jeg og Julie gjøre alt det morsomme vi planlegger! Vi skal feste i London og ta nattbussen (som går hvert kvarter hele natten!!) hjem, vi skal dra på Aldo butikken i Covet Garden, ha piknik i Hyde Park og reise til Paris med tog. Vi skal innrede rommene våre og kjøpe billig dopapir for å spare penger. Vi skal begynne på fekting, salsa og hip-hop dans og dumme oss skikkelig ut fordi vi ikke kan det. Det skal bli så utrolig gøy. Det skal bli så deilig og ha mitt eget liv, kanskje ikke i mitt eget hus enda, men mitt eget rom og mine helt egne rutiner og regler. Det blir så gøy og bo sammen med masse andre folk og feste og ha det morro hele tiden. Det blir så bra, så utrolig bra. Og derfor gleder jeg meg. Gleder meg så mye at jeg begynner å bli gal. Helt klin kokos.