Alle begynner på skole og sakte men sikkert innser jeg at mens deres liv er fylt av fadderuker, forelesninger og fester sitter jeg fortsatt her og frykter for mitt eget liv. Frykter for at jeg skal kjede meg ihjel. Det høres kanskje dramatisk ut, men i dag tok jeg meg selv i å sitte å se på skyene i en halv time. En halv time ?! Hvem er det som gjør det? Jeg har aldri vært fan av lange sommerferier. Da jeg var mindre gledet jeg meg også alltid til min to-månders lange ferie skulle være over. Dette året har ferien vært DOBELT SÅ LANG; så du kan vell tenke deg hvilken tilstand jeg befinner meg i. Jeg er et hverdagsmenneske og flere timer med dø-tid hver dag er absolutt ikke min greie. 

Har jeg fortalt dere hvor mye jeg gleder meg til å flytte? Til det skjer noe igjen? Ja, jeg har vell det. Stort annet er det ikke å si om mitt liv om dagen....