Jeg føler ikke for å skrive noen ting og heller ikke for å blogge. Det virker liksom så meningsløst og jeg får nesten dårlig samvittighet for å gjøre det. Livet går jo videre, men merke jeg trenger noen dager til.

Ville bare dele dette syke, syke utsagnet med dere fra det 1500 siders manifestet til den syke, syke mannen som står bak disse terrorhandlingen. Utsagnet viser virkelig hvor mye galt et menneske kan få seg selv til å tro, og hvor lette vi egentlig er å overbevise om noen prøver hardt nok. 

Dette utraget er hentet fra det 1500-siders lange manifestet til terror siktede:

"The PCCTS, Knights Templar will allow all Western European regimes to capitulate to our
demands and we are hereby giving them a deadline which is January 1st, 2020. We will
not initiate any nuclear power plant attacks until the deadline has passed (we will instead
focus on non-nuclear attacks until then). However, if the Western European
multiculturalist regimes do not fully implement our demands - stop the European
genocide, deport all Muslims from Europe and ban multiculturalism as an anti-European
hate ideology - by this date, we are committed to effectuate ALL necessary measures in
order to stop them from annihilating everything European (see complete overview of
demands in another chapter). This decision is not mine to make but must be decided by
future Justiciar Knight Commanders based on several factors"

En annen ting jeg har tenkt mye på etter angrepene er det at vi så lett snur oss mot en folkegruppe når slike terrorhandlinger skjer og ofte utelater sjansen for at det kan være noen andre. Det gjør så vondt å vite at selv om terrorister som Al-Qaida gjør uvattelig vonde ting mot andre mennesker, så er de ikke de eneste. Mennesker er like over alt, ingen er verre enn andre. Mannen som drepte ungdommene på Utøya var en nordmann, en nabo, en venn og en vanlig mann på gata. Alikevell, en terrorist på linje med alle andre terrorister. Det gjør så vondt å vite at verden er et så usikkert sted og at uansett hvor du kommer fra så er du ikke trygg. 

Jeg tror at det eneste vi kan gjøre er å åpne øynene våre og innse at det faktisk ikke har så mye å si hvilke gud man tror på, hvilke hudfarge man har eller hvilke politisk parti man stemmer på. Vi er mennesker alle sammen og om vi kan lære og være litt mer tolerante ovenfor hverandre så tror jeg ting hadde blitt mye lettere. Det handler om å ikke være så skeptisk. Så redd for ting som er annereldes. I dag dreper denne frykten alt for mange mennesker.