Det føles rart å skrive bloggen på engelsk. Det føles som om den egentlig ikke er engelsk, som om jeg gjør noe galt mot den når jeg skriver på engelsk. Egentlig så tror jeg det er fordi at hodet mitt fungerer på norsk nå og derfor er det letter og skrive det jeg tenker på norsk. Jeg husker når jeg var i USA og jeg tenkte på engelsk - da var det helt umulig å sette ord på tankene på norsk. 
Egentlig så syntes jeg det er veldig spennende at ut i fra hvilke språk man snakker/hører hele tiden bestemmer hjernen hvilke språk tankene, og drømmene også, skal være på. Jeg husker at jeg til og med drømte på engelsk i USA. Jeg drømte om mamma på engelsk, at hun snakket engelsk, og det skjer ikke hver dag,
Det er gøy hvordan alt sånn fungere. Jeg kommer nok sikkert til å blogge på engelsk fremover, men for øyeblikket blir det nok en blanding. Rett og slett fordi hodet mitt fortsatt er i Norge, men lengter etter England.