Unnskyld for den totalt random overskriften. Maker ingen sense i det hele tatt. Den er helt tom liksom - og på en måte passer den helt perfekt. Den betyr ingen ting, den bare er. Den er der, men er egentlig ganske tom og uviktig. Jeg føler meg sånn nå. Helt tom. I stedet for å ha fri og kose meg en hel lørdag har jeg jobbet. Jobbet i 9 timer og jobbet masse. Jeg har hatt så lyst til å ha mye å gjøre, og det fikk jeg. Løp hele tiden, men det gjorde ingen ting. Tiden gikk, hodet mitt var okkupert og det føltes helt perfekt. Det var mennesker over alt som jeg kunne snakke med, le med og tulle med. Ingen av dem kjenner meg - jeg kan jo være hvem jeg vil. Det er bare å face det - det er akkurat der jeg hører hjemme.

Ikke prøv deg på noe du ikke kan og som aldri går. Det har jeg lært. Hvorfor prøve når du vet at det går til helvette uansett? Sjanser er det nok av, men jeg har lært nå, nok en gang, at det er ikke noe vits i å ta dem. Hvorfor gidde å prøve når du alltid våkner med hodet i asfalten uansett? Jeg blir der jeg hører hjemme fra nå av og gjør det jeg kan. Alt annet får andre folk ta seg av. De som kan det, forstår det og får det til uten å ødelegge alt sammen, og seg selv i samme slengen. De som kan det er heldige de, men det gjelder ikke meg. Tomt som det er får jeg lære meg å være glad der jeg er. 

Alt annet kan rett og slett være det samme....