Rare situasjoner er det verste jeg vet. Det hele kommer med forventninger. De forventningene du har før situasjonen oppstår. Det er sånn det er. Plutselig var det folk og det var ikke planlagt. Og så var det flere folk. Folksomt. Noen ganger går ikke ting som panlagt. Men heldigvis ordner det seg som regel til slutt - og så blir alt bra. Man smiler igjen og alt føles bra. 
Forrvirret?

Det er jeg og....

Hvorfor skirver du? Hvorfor blogger du? 

Jeg utrykker meg selv, noen ganger på rare måter som ingen skjønner. Jeg skriver et språk som bare jeg forstår. Hvorfor blogger du? Fordi det føles bra. Jeg utrykker meg selv - hvorfor gjør ikke du? Hvorfor gjør ikke flere? 

Jeg skriver fordi ord er det beste jeg vet. Man kan si alt med ord. Ord er alt du trenger. Hvis du tenker over det så består alt av ord. Ord med mening, og ord uten mening. Disse ordene har liten mening - men jeg skjønner, gjør du? Ord er ikke alltid lett. Ord er forrvirrende. Jeg er sliten i hodet og har ikke flere ord.