De siste dagene har gått i hundre og av en eller annen grunn så har jeg og scooteren fått noen ganske søte minner sammen som ikke var så morsomme da de skjedde. La meg oppsumere.

På torsdagen var jeg hjemme på dagen i dårlig vær og lekte med Albert, Elliot (brødrene mine) og nabojentene. Klokken 8 var jeg bedt bort til noe jeg kjenner som bor på en gård i Spydeberg. Scooteren var klar, og det var jeg og, men været var ikke helt med oss. Eller, da jeg kjørte hjemmefra var det opphold, men det varte ikke lenge. Innen jeg kom til Askim var jeg våt. Så ble det heldigvis litt opphold og jeg tenkte "Å, jeg har så flaks". Men neida. Innen jeg kom til spydeberg var jeg kliss våt. I spydeberg klarte jeg å ta feil vei og jeg kjørte laaaaangt innover på en gårdsvei hvor alle gårdene jeg så fra veien var helt like. Fant til slutt ut at jeg måtte snu og innen jeg kom meg tilbake til Spydeberg, fant den riktige veien og den riktige gården var jeg gjennomvåt. Jeg var så våt at man lett kunne vridd et badebaseng med vann ut av meg. Du kan tro jeg var glad når jeg endelig kom meg inn, fikk varmet meg litt forann peisen og lånt en ny bukse. Klærne ble tørket, men jeg ble like våt igjen når jeg kjørte hjem rundt klokken 3 på natten.

I går regnet det igjen. Hele dagen var det opphold, men klokken halv 4, da jeg skulle kjøre til jobben begynte det såklart og regne. Bombe. Nei, ikke egentlig. Så da ble jeg våt igjen da. En annen ting er at veien blir glatt når det regner. Så hvem tror du tryna i bakken på vei ned fra Solbergfoss? Joda. Det var meg. Så med hull i tightsen, masse blåmerker og en arm som ikke er helt seg selv kom jeg meg til slutt på jobb.

Camilla + Scooter = best friends for ever!  ... og hurra for sommer i Norge!